Diktatoren

 

Chaplins brilliante parodi på Hitler, hans retorikk, manerer og innbilte stolthet - i 1940. Diktatoren drømmer om verdensherredømme, mens hans dobbeltgjenger vil ha ro og fred...

Charlie Chaplins politiske satire fra 1940 er fortsatt en svært morsom og beundringsverdig oppfinnsom film og dens satiriske kvaliteter sitter fortsatt som et skudd den dag i dag. Det er i det hele tatt noe tidløst over Chaplins mesterstykke. Hitler og Chaplin kunne ikke vært lenger fra hverandre som personligheter, men utseendemessig var de påfallende like (mye på grunn av høyden og signaturbarten hos dem begge). Chaplin fant vistnok sin inspirasjon til karakteren Hynkel gjennom filmopptak av Hitlers taler samt gjentatte gjennomsyn av Leni Riefenstahls Viljens Triumf (1935), noe man kan se tydelig i hans energiske taler på tulle-tysk. Chaplin makter å latterliggjøre Hitler (Adenoid Hynkel), Goebbels (Garbitsch) og Mussolini (Benzino Napaloni) i deres respektive hjemland Østerrike (Osterlitch), Tyskland (Tomania) og Italia (Bacteria).

På tross av den svært lattermilde tonen har filmen også alltid et klart alvor i undertonene, et kjennetegn hos Chaplin i flere av hans mest kjente filmer, som blant annet behandler forskjellsbehandling og fattigdom. De nevnte undertonene blir desto klarere når vi ser The Great Dictator i retrospektiv, vel vitende om utfallet av krigen. Det er bare å glede seg til å se Hynkel danse mens han leker seg med verden i form av en badeball av en globus, eller Chaplin/Hynkels tankevekkende tale i slutten av filmen.

(Omtale fra Lillehammer Filmklubb)

  

Fakta om filmen

  • Originalens tittel: The Great Dictator
  • Sjanger: Komedie, drama, krig
  • Nasjonalitet: USA
  • Årstall: 1940
  • Regi: Charles Chaplin
  • Skuespillere: Charles Chaplin, Paulette Goddard
  • Manus: Charles Chaplin
  • Foto: Karl Struss
  • Klipp: Willard Nico
  • Musikk: Charles Chaplin
  • Format:
  • Språk: 
  • Varighet: 125 min
  • IMDb: 8,5