I 32 år, fra brødrene Lumiéres første kinovisning i Paris 1895 og frem til Al Jolson «sprengte lydmuren» med The Jazz Singer i 1927, var stumfilmen det enerådende formatet for kinogjengerne. Akkompagnert av levende musikk i kinosalene, og med skuespillere som måtte nøye seg med kroppsspråk og mimikk for å formidle handlingen ved siden av noen få tekstplakater, ble stumfilmene gitt et helt eget visuelt særpreg gjennom deres fokus på rent visuelle virkemidler. Et særpreg som vi også finner igjen i en moderne filmer, hvis bruk av lyssetting og skygger ofte henter sin inspirasjon direkte fra pionerene innen stumfilmsjangeren.
Begynnelsen med brødrene Lumières korte
filmreportasjer var enkle slik som Toget
som ankommer stasjonen og Arbeiderne
som forlater fabrikken. Magikeren
Georges Méliès skapte illusjoner gjennom spesielle effekter i sine
eventyrfilmer, som Reisen til Månen (1902). Filmene var svært enkle
med kameraet i en fastlåst posisjon som skapte assosiasjoner til
teater. Amerikaneren Edwin S. Porter, med The Great Train Robbery
(Det store togrøveriet, 1903), anvendte scenevekslinger, bevegelig
kamera og meningsskapende kameravinkler, og innførte en bevisst
klippeteknikk. Norden med Danmark og Sverige var langt fremme i tiden
før den første verdenskrig.
Et av de mest kjente eksemplene på hvordan bruk
av nettopp lys og skygger brukes i stedet for datagenererte effekter
i en hel film, er Francis Ford Coppolas 1992-versjon av Dracula.
Utallige enkeltscener fra stumfilmtiden har blitt kopiert over til
nyere filmer. Når Jack Nicholson økser seg gjennom baderomsdøren i
The Shining, har Filmklubbens stumfilmelskerne allerede sett den
samme scenen i både D.W. Griffiths Broken Blossoms og Victor
Sjöströms Körkarlen.
Og barnevognen som ruller nedover trappene i Sergei Eisensteins «Panserkrysseren Potemkin» har blitt kopiert i flere filmer, som f.eks. Brian de Palmas The Untouchables. Men, den kanskje største hyllesten til stumfilmen som genre må vel være Mel Brooks latterbombe «Silent Movie» fra 1976, den første helaftens stumfilmen på over 40 år, og også en stor kassasuksess, midt i mellom Haisommer og Star Wars. Stumfilmen er ikke helt ute i vår tid heller. I 2012 vant den franske stumfilmen the Artist selveste Oscar som beste film! Filmens handling foregår i Hollywood mellom 1927 og 1932, og følger en mannlig stumfilmstjerne på slutten av sin karriere, og en ung skuespillerinne på begynnelsen av sin.
Langt fra alle, både foran og bak kameraet, ble
med over til lydfilmen, og blant de store navnene som enten frivillig
eller ufrivillig mer eller mindre forsvant med lydens inntok i
kinosalene finner vi kjente navn som D.W. Griffith, Robert Wiene, og
Rex Ingram, mens andre stumfilmstjerner som Charlie Chaplin, Fritz
Lang og Cecil B.DeMille fikk en suksessfull overgang til det nye
formatet med mangeårige «lydkarrierer».
Regissøren Dziga Vertov var mest kjent for sitt
arbeid med dokumentarfilmer og en allerede omdiskutert og
kontroversiell type når han i 1929 kom med «Man with a Movie
Camera». Dette kan neppe sies å være en spillefilm i ordets
tradisjonelle forstand, da Vertov anså all fiksjonsfilm for å være
opium for folket og arbeidet sammen med sine likesinnede i bevegelsen
«Kino-Okis» å utradere alt annet enn den rene dokumentarfilmen.
Her blir vi i stedet med på en reise gjennom kameralinsene til ulike
scener fra dagliglivet i Sovjetunionen. Uten skuespillere, uten
rekvisitter, og uten kulisser. Og uten handling.
Joe May høres kanskje amerikansk ut, men han ble
født i Østerrike under navnet Joseph Otto Mandel og jobbet med
operetter på Hamburgs scener før han begynte i filmbransjen på
1910-tallet. Kjent for både eventyrfilmer, romantikk, komedier og
kriminalfilmer, skal filmklubben vise hans Asfalt fra 1929, en av de
siste tyske stumfilmene som ble laget. Et romantisk drama, med Gustav
Frölich (kjent fra hovedrollen i Fritz Langs Metropolis) i den
mannlige hovedrollen.



Deretter skal vi over til ekspresjonismen og surrealismen som vi får bivåne på mentalinstituttet i A Page Of Madness, hvor vi gjennom en rekke tilbakeblikk og sidespor blir kjent med stedets vaktmester og hans plan…. En film som var regnet som tapt i mange år, før regissør Kinugasa oppdaget en kopi i hageskuret sitt mer enn 40 år senere.




![]() Gripende episk fortelling om kjærlighet og hevn! En stuntmann på sykehus skaper en visuell storslagen fantasiverden for en medpasient. Hvem overlever? |
![]() Stumfilmklassiker hvor lyst og død går hånd i hånd rundt fortryllende og urovekkende Lola i mesterregissør Pabsts dystre chiaroscuro-univers. |
![]() En romantisk komedie og et filmatisk overflødighetshorn som med stor kjærlighet og skarpt vidd portretterer overgangen fra stum- til lydfilm. |
![]() Møt den kinesiske kunstneren Ai Weiwei i husarrest hvor han fortsetter arbeidet for ytringsfrihet, demokrati og rettferdighet gjennom sin kunst. |
![]() Den episke historien om Napoleons ungdom og tidlige militære karriere. Filmen er kjent for sine filmteknikker, forut for sin tid, og widescreen-panoramascene på slutten. Filmen skulle være en av seks filmer. |
![]() En mann reiser rundt i en rekke sovjetiske byer, der han dokumenterer menneskers liv og arbeidsdager. Filmen er kjent for sine kinematografiske effekter (slow motion, dobbeleksponering etc.) |
![]() Jaget og på vei til Las Vegas for å betale mafiagjeld får Bobby et ufrivillig stopp i en liten by i Arizona. Så går det fra ille til verre. Stjernespekket krimthriller. |
![]() Fengselsfugler, mordere, galninger…! De 12 fortapte mennene er alt annet enn gode soldater. De kan likeså brukes til et umulig oppdrag – Å innta ett tysk nazi-slott! |
![]() Et nylig gjenfunnet mesterverk! En spesiell forbindelse oppstår mellom en naiv politimann og en gatesmart tyv under Berlins søte duft av asfalt. |
![]() Strålende filmatisering av Steinbecks roman, hvor James Dean briljerer som Cal, som kappes med sin favoriserte bror Aron om farens kjærlighet. |
![]() En varm kjærlighetshistorie: Cheng drar fra Kina til London, der Han møter ungjenta Lucy, som blir mishandlet av sin drukkenbolt av en far, og ønsker å redde henne fra en ulykkelig skjebne. |
![]() Under en casting-prosess kommer en Hollywood-regissør over bildet av en gammel fiende fra Tsar-Russland. I tilbakeblikk fortelles historien om deres to skjebner. |
02.04 ![]() Lon Chaney er den kriminelle Alonzo som søker tilflukt i et sirkus og gjør alt for å vinne hjertet til artistkollega Nanon - med tragisk utfall. |
![]() En mann tar seg arbeid som vaktmann på et mentalsykehus for å være i nærheten av sin kone. |
![]() Kan man dø av et mareritt? Freddy Krueger, like grotesk som hevngjerrig, hjemsøker en rekke ungdommers drømmer, med dødelig utfall. Ikonisk skrekk fra mesteren Wes Craven. |
![]() Ble verdens beste film laget 1928? Se Dreyers mesterverk om den inkvisatoriske prosessen mot Jeanne d'Arc – og døm selv! |
![]() Vi følger fem taxi-sjåfører i fem forskjellige amerikanske og europeiske byer gjennom en og samme natt. Musikken er av Tom Waitz. |
![]() Uforklarlige hendelser i verdensrommet ser ikke ut til å påvirke jordkloden. Før senere, da merkelige ting begynner å skje i det små. Bokstavelig talt… |
![]() Stumfilm fra Hitchcock - en seriemorder tar livet av blonde kvinner i London. Er den hemmelighetsfulle pene unge leietakeren til Mrs Bunting morderen? |
![]() Hardkokt, intelligent, stilisert destillat av amerikansk kriminalfilm fra 1930- og 40-tallet. Et stykke filmkunst fra fransk gangsterfilms mester. |
![]() Velkommen til byens årlige kortfilmkonkurranse med morsomme, rørende, spennende, underfundige, kunstferdige og fantasifulle filmer! |
Mulige utevisninger til våren: Union Scene: Blade Runner (Ridley Scott, USA 1982, 117 min) 15 år Union Scene: Tilbake til fremtiden (Robert Zemeckis, USA 1982, 116 min) 11 år |