Visuelle filmkunstnere

Tyngden av de regissører og filmer vi har valgt ut denne høsten er på sett og vis filmkanoner. Dreyer, Tarkovskij og Kurosawa er de aller største forbilder og meget innflytelsesrike filmkunstere. Også visuelt. Deres verk er filmatisk beviste filmer. Programmet består også av aktive filmkunstnere.

 

Carl Theodor Dreyer (1888-1968) brukte enkle metoder for å oppnå sterke effekter og en behersket følelsesladet intensitet. Filmene består av omhyggelige komposisjoner, lange opptak og kontrastfyllt lyssetting. Han har uttalt at «Ingenting i verden kan sammenlignes med det menneskelige ansikt. Det er et land man aldri kan bli lei av å utforske.»

Utvalgte filmer:

- Michael (1924)

- The Passion of Joan of Arc (1928)

Vampyr (1932)

- Vredens dag (1943)

- Ordet (1955)

- Gertrud (1964

Både Andrej Tarkovskij og Carl Theodor Dreyer var beviste i sin bruk av det fotografiske bilde. Et nærbilde viser ikke bare et nært ansikt, men skaper et ekstra rom som for eksempel tetthet og klaustrofobi.

 

Tarkovskij (1932-1986) lar sine seere synke inn i en egen ro gjennom filmenes lange opptak hvor tiden ser ut til å stå stille og vakre, poetiske drømmebilder. Filmene hans kjennetegnes ved metafysiske temaer, svært lange sammenhengende filmopptak og visuelt nydelige bilder, ofte som drømmeaktige tablåer.

 

Utvalgte filmer:

- Ivan's Childhood (1962)

- Andrei Rublev (1966)

- Solaris (1972)

Speil (1975)

- Stalker (1979)

- Offeret (1986)

Stanley Kubrick (1928-1999) var opptatt av de rene linjer som statisk flyt (steadycam-opphavet) og ryddighet i mise en scène ("det som stilles til skue"). Kubricks verker er ofte langtekkelige, mediative og vanskelige for publikum å identifisere seg med. Men, er filmer som fascinerer til det ytterste.

 

Utvalgte filmer:

- Paths of Glory (1957)

- Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb (1964)

- 2001: A Space Odyssey (1968)

A clockwork orange (1975)

- The Shining (1980)

- Eyes Wide Shut (1999)

Park Chan-wook (1963-) er visuell i sin stil ved bruk av specialeffekter til å forsterke følelser og miljø såvel som det filmatiske elementet slow-motion, på samme premisser. Estetisk har ikke Park en gjennomgående stil, men han har en sjelden evne til å kunne variere fra gang til gang etter hvordan han vil at historien skal fortelles. I hans hevn-trilogi varierer det mellom et rolig og distansert uttrykk, en mer utagerende og lekende estetikk, og bruk av kunstneriske bilder.

 

Utvalgte filmer:

- J.S.A.: Joint Security Area (2000)

- Sympathy for Mr. Vengeance (2002)

- Old Boy (2003)

- Lady Vengeance (2005)

- I'm a Cyborg, But That's OK (2006)

Thirst (2008)

David Lynch (1946-) går mot strømmen dramaturgisk sett. Han bryter med den klassiske, dramatiske, spenningskurve. Hans antivisuelle tilnærming til drama blir visuelt, om ikke forstyrrende, iallefall med sin fremmedgjøring. Lynch er vrien slik sett. Men han er alikevel helt klart visuell i sin form. Bare ikke estetisk vakker... (for noen).

 

Utvalgte filmer:

- Eraserhead (1976)

- The Elephant Man (1980)

- Blue Velvet (1986)

- Lost Highway (1997)

- Mulholland Dr. (2001)

Inland Empire (2006)

Dario Argento (1940-) er en av de fremste inspiratorene innen grøsser- og thrillerssjangeren. Hans filmer preges av sterke farger, ekstreme nærbilder, ekstragavante kamerabevegelser (og megetsigende musikk, men det er ikke tema her).

 

Utvalgte filmer:

- The Bird with the Crystal Plumage (1970)

- Four Flies on Grey Velvet (1971)

- Deep Red (1975)

Suspiria (1977)

- Inferno (1980)

- Opera (1987)

Frederico Fellini (1920-1993) er italiensk films mester. Fellini har gjennom sin lange karriere beveget seg innen mange stilistiske uttrykk i svært forskjelligartede filmer. Ett utrykk for Fellini er sterke farger og fantastiske kostymer og drømmeaktige bilder i ordinære situasjoner. En rød tråd i hans samlede verk er tiltroen til det irrasjonelle og poetiske, med røtter i det ubevisste. For ham var den eneste virkeligheten man kunne filme den som er inni oss - den personlige, subjektive og poetiske fantasien.

 

Utvalgte filmer:

- La strada (1954)

- Nights of Cabiria (1957)

Det søte liv (1960)

- 8½ (1963)

- Juliet of the Spirits (1965)

- Amarcord (1973)

Michelangelo Antonioni (1912-2007) er fra samme epoke som Fellini. Han karakteriseres visuelt med drømmeaktige maleriske bilder og lange sekvenser. Han strukurerer fortellingene med presisjon og utsøkt sans for komposisjon. Slik får han fram isolasjon og tomhet i Natten. Antonioni er opptatt av at film skal være mer enn en handlingsdrevet historie. Det handler ikke om hvordan man mest effektivt skal komme seg fra A til Å. For Antonioni er film et visuelt medium. Det er bildene som forteller historien, og det gjøres best ved å rydde unna alt det uvesentlige. - Og dialog brukes når det er helt nødvendig. 

 

Utvalgte filmer:

- Et kjærlighetseventyr (1960)

Natten (1960)

- Eclipse (1962)

- Red Desert (1964)

- Blow-Up (1966)

- The Passenger (1975)

Akira Kurosawa (1910-1998) er skaper av store, voldsomme eposer som de syv samuraier og RAN. Felles for mange av filmene er den visuelle iderikdommen, den originale fortellerstilen og de spektakulære actionsekvensene. Kurosawa regisserte visuelt som en samurai og en maler på stort lerret.

 

Utvalgte filmer:

- Rashômon (1950)

- Ikiru (1952)

- Seven Samurai (1954)

- The Bad Sleep Well (1960)

- Yojimbo (1961)

RAN (1985)

 

Kilder

Referanser:

501 Filmregissører (Orion)

Film (Damm referance)

Cinemateket

Wikipedia

Montages